Ergonomi - vitenskapen om hvordan vi fungerer og reagerer, fysisk og psykisk i ulike deler av arbeidet. Feilbelastinger av kroppen, tungt og ensformig arbeid, uheldige arbeidsstillinger og tidspress er uheldige faktorer i forhold til å utvikler jobbrelaterte sykdommer. Hjelpepleiere er spesielt utsatte for å få belastningslidelser som slitasje og smerter i rygg, skuldrer, nakke og armer. KOnsekvenser av dårlige ergonomiske forhold: - Høyt sykefravær; muskel- og skjelettlidelser er årsaken til over 40% av sykefraværet og store deler av uføretrygden. - Koster samfunnet årlig 26 milliarder kr. (i 2000) Forebygging: - Fjern årsaken til muskel- og skjelettlidelsen, unngå tungt arbeid, ensformig gjentakelsesarbeid og uheldige aarbeidsstillinger. - Se etter andre løsninger: bruk hjelpemidler ved tunge løft, få hjelp av andre, sørg for variasjon av arbeidet og prøv å minske tidspress. - Arbeidsgiver og arbeidstaker har begge plikt til å finne gode løsninger. Hjelpemidler skal være tilgjengelige, en skal ha opplæring i å bruke dem og de må være nok plass til å bruke dem. Arbeidssituasjoner som kan medføre slitasje på kroppen: - Stell av sengeliggende pasient: bruk stikklaken i forflytning, reguler sengen som et tiltak, bruk heis, vær to pleiere ved forflytning. Forflytning: unngå å løfte pasienten, bruk helle forskyvning. Få hjelp av tyngdekraften og pasientens egne krefter. Hjelpemidler: glidematte, stikklaken, dreieplater osv. Arbeidsstilling ved forflytning: - Godt fottøy, slisikre og med hælkappe - Bred beinstilling, bøyde knær og lavt tyngdepunnkt - gir god balanse og skåner ryggen. Sørg for å trene: allsidig, styrke mage, rygg, lår og armer. Trening er også viktig for den psykiske helse. Avspenningsøvelser kan også være forebyggende i forhold til belastningslidelser